Hennie Nilsen, står godt plassert i potetåkeren og jobber for fullt. Her skal det fikses. Mulig er det å få besøk av Fru Fiks på denne tiden av året akkurat som en mild sommervind. Passer perfekt og gjør godt for sjel og sinn.

EN DUFT AV TILSTREKKELIGHET
Det som driver Hennie, Fru Fiks, er å være til nytte for noen. Ha meningsfulle hverdager, og være av betydning for noen. ”Jeg elsker å være tilstede med hele meg når jeg er på en jobb hos noen, unge som gamle. Når befaring og første møte er over kjenner jeg at det betyr så utrolig mye å få være tilstrekkelig. Akkurat på samme måte gjør jeg mitt beste når jeg er hos en kunde. Det skal ikke være skamfullt eller vondt å kjenne at man trenger hjelp med noe. Å kjenne seg utilstrekkelig burde ingen mennesker få lov til å føle. Fru Fiks sin visjon er å gjøre folkene rundt seg tilstrekkelige slik de er. Det liker jeg tanken på”, nikker Hennie glad.

EN Å STOLE PÅ
Hennie er en alle de takknemmelige kundene stadig tiltror seg med nye og viktige oppgaver. Om det er Fru Olsen på 92 som trenger hjelp til vårstell av hagen, beskjæring av bærbusker og luking i blomsterbedet, eller at Per Samuelsen på 42 har foreldre i regionen som han ikke rekker å ordne så mye for som han hadde ønsket – Fru Fiks ordner opp. Hennie er noens forlengede armer og behjelpelige medmenneske. Kanskje trenger noen en å handle for seg, en som kan kjøre og bli med på en konsert, eller en å dele hagearbeid med eller ordne bortkjøringen kvist og rakingen av lauv.

NÅR DAGENE ER KORTE
Hennie forteller om hvordan kundene hennes er. Med ett blir hun både rørt og smiler så fornøyd, for er det en ting som går igjen i møte med kundene sine, så er det at Hennie, alias Fru Fiks, stadig kjenner at hun nesten blir som et ekstra familiemedlem. Verdens største tillitserklæring, som hun sier selv. Eller en slags perifer venninne eller god nabo. Kundene får én person å forholde seg til, og Hennie påtar seg oppgaver vi alle skulle ønske å få hjelp til en gang i blant eller ofte. Ikke bare fordi vi må men, også fordi kjenner det frigir ekstra verdifull tid til annet.

EN HJELPENDE HÅND
”Vi nordmenn er elendige på å spørre om hjelp”, kommer det som et hjertesukk fra Fru Fiks. ”Som om det følger en bruksanvisning til livet eller nok tid til alt med på kjøpet”. Fra vi er små blir vi lært opp, og sikkert har en iboende lyst til å ”klare alt selv”. Det er et naturlig behov. Men, så brekker vi et ben, jobben sluker oss, vi blir eldre og barna våre har ikke den samme muligheten til å hjelpe til slik man trenger. ”Det lov å spørre om hjelp, og burde vært ulovlig å la være”, avslutter Hennie.
Dette er altså Fru Fiks. På tide å få ordnet opp noe?